onsdag 22. september 2010

Kaos som forventet

FOTO: lånt av Aftenposten
Det er Aftenpostens milde underdrivelse i dagens avis på det nye kjøremønsteret i Bjørvika. På nettsiden sier de det er tegn på bedring. Avisen sier det er flere som har valgt alternative ruter. Det er dessverre ikke mulig for kollektivtrafikken. Jeg har ikke tatt buss i dag, men ble rimelig oppgitt på mandag. Jeg var blant flere som tvitret om trafikkkaoset.

Jeg liker å ta bussen. Det tar litt lengre tid enn toget, men jeg får da muligheten til å lese gjennom dagens avis eller lytte til NRKs nyhetsmorgen. Det er også langt flere avganger i rush-tiden enn toget. Like fullt, selv jeg har en grense for hva som er litt lengre tid, og mandagens busstur tok tre ganger så lang tid som en normal busstur - og fem ganger så lang tid som toget.

Jeg er spent på om flaskehalsen vil bedre seg. For mine øyne ser det ut som at der er litt for liten plass i et viktig knutepunkt. Tiden vil vise. Det blir tog for meg framover - så får bare jeg bare håpe at vinteren lar vente på seg (les: togkaos...).
Det var dagens hjertesukk :-)

tirsdag 21. september 2010

Talent på årsregnskapet

Jeg var på future club med Institutt for fremtidsforskning (IFF) i ettermiddag. De har i dag gitt ut en rapport som ser på 10 tendenser mot 2020. Veldig spennende lesning. Den første tendensen som presenteres, og den mest spennende etter mitt syn, er at "Talentene kommer!" Ikke så veldig banebrytende vil kanskje mange hevde, men like fullt en trend som sprer seg.

IFF peker på at grunnet økonomisk måtehold etter finanskrisen, en aldrende befolkning, lave fødselsrater og stigende arbeidskraftmangel i den vestlige del av verden vil virksomheter fokusere kraftig på produktivitet og organisk vekst de neste ti år.

Bedriftene må gjøre seg attraktive for talentene. Det må investere i employer branding.  Fremtidens talenter etterspør mening og ektehet. Høy lønn er en selfølge, og ikke en motivasjon eller et mål i seg selv.

Alle kan bli et talent :-) Det handler om å arbeide hardere, arbeide mer fokusert og målrettet, finne en større indre motivasjon og passion for et gitt arbeidsområde, og ved å søke feed-back og løpende evalueringer fra de riktige kildene. Det er rett og slett mennesker som tenker mer holistisk, systemisk, åpent og kreativt.

En utfordring per i dag er at det ikke finnes en annerkjent målemetode på å verdsette talent (og kunnskap). Dagens standarder er utsprunget av industrisamfunnet. I dag blir talenter redegjort for som en omkostning i årsregnskapet. Hvordan stemmer det overens med at talentene er bedriftens viktigste ressurs? Det må utvikles en mulighet for å måle Return of Investments på uhåndgripelige aktiva som talenter. Talent Capital må bli en post i årsregnskapet, på lik linje med trademarks, goodwill og reputation. Det vil bli en mer presis verdsetting av virksomheten. Abelia har foreslått at virksomheter får anledning til å avskrive kunnskap, slik det er med maskiner i dag. Det kan være en begynnelse

Hvordan synes du vi skal få en større annerkjennelse for humankapitalen i bedrifter?

Hva kan vi lære av valget i Sverige?

Et sjokk sier alle, om at Sverigedemokratene kom inn i Riksdagen. Til tross for at alle målinger i forkant bekreftet dette. Mer interessant er det hvorfor svenskene har valgt inn et nazist-parti. For Norges del er lærdommen at satsing på kunnskap er en viktig medisin for å unngå ekstremisme.

Gambit arrangerte 21. September en ettervalgsfrokost hvor hensikten var å se på hva som har skjedd i Sverige, og for å måle temperaturen på norsk politikk ett år før valget.

Nya moderaterna har sammen med alliansen vunnet folkets tillit igjen. De har loset Sverige gjennom finanskrisen på en imponerende måte. Det siste året har de oppnådd en reduksjon i arbeidsledigheten på 4.1%. De har fått folkets forståelse for kutt i velferdsgoder vi i Norge tar for gitt. Betydningen av arbeid har de direkte knyttet til velferd, mens vi i Norge hviler oss mett på oljeformuen. Nye moderaterne har vunnet et valg på Høyresaker som konkurranseutsetting, privatisering og innstramminger i sykelønn. Sakene finnes i norske Høyres programmer, men ikke i deres retorikk.

Harald Stanghelle fra Aftenposten mener det er en utbredt misforståelse at det er en stor likhet mellom Norge og Sverige. Vi forstår i stor grad hva naboen i øst sier. Utover det er det få fellestrekk. Det vi derimot har til felles er en økende proteststemmegruppe. I Danmark er disse omtalt som De overflødiges opprør. De er unge arbeidsledige menn med en stadig økende avmaktsfølelse.

Fenomenet er også et økende problem i Norge. Unge gutter dropper ut av videregående skole eller de er utsatt på arbeidsmarkedet. De går inn i et liv i arbeidsledighet. Stadig flere av dem havner i uføretrygd i ung alder. Ledighet er roten til alt vondt sier et gammelt ordtak. Hvis vi ønsker å unngå ”De overflødiges opprør” i Norge må disse guttene få en utdanning. Fagskolene er gode tilbydere av korte og relevante utdanninger, og regjeringen bør se på hvilken rolle disse skolene kan spille framover. Det handler om å ta tak i problemet før det blir for stort!

onsdag 8. september 2010

Knekk koden: slik blir du god

Dette var overskriften på en sak i Ukeavisen ledelse i dag. Typisk overskrift for å få flest mulig lesere, og jeg stilte meg i køen. Vil du også ha noen selvfølgelige tips om hvordan bli god - i nesten hva som helst - så har jeg kopiert oppskriften under:

1. Gjør noe du virkelig liker.
Brenner du for noe fungerer det som en utrolig motivator. Det bidrar til fokus og utholdenhet.

2. Gjør de verste oppgavene først.
Instinktivt beveger vi oss alle mot det som er hyggelig og bort fra smerte. Ta de vanskeligste oppgavene først, før du gjør noe annet om morgenen. Da har du gjerne mest energi og forstyrrelsene er færre.

3. Jobb intensivt
Jobb uten forstyrrelser i kortere perioder, ikke over 90 minutter. Ta så en pause. 90 minutter ser ut til å være det lengste vi kan klare å konsentrere oss på høyeste nivå.

4. Få tilbakemeldinger fra eksperter nå og da.
Jo, enklere og mer presis tilbakemeldingen er, jo lettere er det for deg å gjøre justeringer. For mye tilbakemelding for ofte, kan på sin side gi mindre, ikke mer læring.

5. Ta pauser jevnlig.
Avslapping etter energisk innsats lader batteriene, men fremmer også læring og kreativitet.

6. Lag deg rutiner
De fleste av oss har ikke så mye vilje og disiplin som vi ønsker. Den beste måten å få gjort vanskelige oppgaver på, er å lage seg en rutine. Gjør ting til bestemte tider, slik at du over tid gjør oppgavene uten at du tenker over det.

Tony Schwarz, konsulent og forfatter av flere Harvard Business Review-artikler om produktivitet og effektive måter å jobbe på mener å ha funnet oppskriften på hvordan du kan bli god. I hva som helst.

Fra blogginnlegget «Six Keys to Being Excellent at Anything» hos Harvard Business Review.

Ut av boksen

Jeg har en designer på jobben. Hun utfordrer meg. Hun sier hun har fargefilm i hodet. Hun får dermed umiddelbare bilder som reaksjoner på det hun hører. Hun har god tilgang til ubevisste budskap. Spennende.

Å få tilgang til det som skjer på vårt ubevisste plan er viktig for å forstå omverden bedre. Alt skjer i hjernen. Selv om flere kanskje får kroppslige reaksjoner på det som foregår rundt seg er det hjernen som er sentrum. Hjernen er som en muskel, og trenger også trening. Det er dessverre en treningsform som få bruker tid på.

Designeren på jobben sjonglerer. Det er bra trening for hjernen da det fordrer samarbeid mellom venstre og høyre hjernehalvdel. Ikke alle designere sjonglerer, men jeg tror de kan ha mye nyttig å tilføre oss uansett. De kan hjelpe oss til å tenke utenfor boksen, utenfor de rammene som vi lar begrense oss. Hva gjør uttrykk med oss? Hva tenker du når du opplever det du opplever?

En annen designer delte følgende metode som jeg falt for: Launch and learn! Hvorfor kan vi ikke tillate at livet vårt er litt beta? Venstre hjernehalvdel vil gjerne ha alt planlagt til siste detalj. Mange ord skal brukes for å beskrive. Jeg tror høyre hjernehalvdel er litt mer cracy. La oss teste det og sjekke hvordan det fungerer. Alt må ikke være ferdig tenkt. Vi kan jo bare prøve. Hvis det ikke fungerer kan vi jo bare hoppe tilbake i boksen :-)